Operasjonen var vellykket!

I går kveld fikk vi vite at de skulle sette på benlappen i dag. Veldig kort varsel. Men godt at de skulle bli gjort tenkte jeg.

I dag tidlig ble han kjørt på operasjon, og mange timer senere fikk vi vite at operasjonen hadde gått bra, og at benlappen var satt på plass igjen. Visstnok var det litt vanskelig å få den på, for det er fortsatt litt hovent, men legen trodde ikke det hadde hatt noe å si om de hadde venta.

Så nå er vi et skritt lengre :) Veldig spennende, og deilig at det har blitt gjort synes jeg :)

Daniel våkna med veldig vondt i hodet, og har sovet og kastet opp litt. Men det er jo ikke så rart egentlig.

Nå er det bare å se fremover :)

Oppdatering om Daniel

Hei alle som fortsatt er innom her :)

Jeg har begynt på flere innlegg, men det har liksom aldri blitt noe jeg har hatt lyst til å poste. Enten har det blitt for personlig, eller for kjedelig. Men nå tenkte jeg at det var på tide å oppdatere litt om Daniel. For noen lurer sikkert på hvordan det går.

 

Det er ganske lenge siden jeg har skrevet noe her. Så jeg skal prøve å få oppsummert best mulig.

 

Daniel har kommet kjempe langt. Han har kommet lengst fysisk vil jeg si. Han har fått tilbake omtrent all bevgelighet i høyre side, og bruker høyre hånd like mye som venstre. Så det er utrolig bra. Han har lært seg å sitte så og si alene. Men nå har han ikke sittet på noen dager fordi han har hatt en infeksjon i drenet som sitter i ryggen hans, så han har veldig vondt i ryggen.

 

De tok av gipsen for omtrent en uke siden. Det synes han var skummelt. Vi hadde jo fortalt han at foten var borte, men han forstod det selvsagt ikke før han virkelig så det. Det ble mye sår gråt og han ville helst gjemme "stumpen" under dyna. Han har fått en silikon-sokk som skal sitte på der, og han gråter hver gang vi tar den av og på. Men vi tror ikke det er pga smerte.Men noen ganger glemmer han det bort, og andre ganger skal han vise den frem. Så det er ikke bare negativt.

 

Han har ikke fått tilbake språket. Men stadig flere og flere lyder og små ord kommer. Jeg lengter veldig etter å høre stemmen hans igjen! Og vi merker at han blir frustrert når vi ikke skjønner hva han mener. Men det er jo super fremgang, så vi har håpet i behold. Han skjønner alt vi sier, så mest sannsynlig kan han få tilbake alt av språk.

 

Det er visst ganske utrolig at han har blitt så bra på denne korte tiden, for når han kom hit så trodde de ikke at han kom til å overleve fikk jeg høre. Det stakk skikkelig inni meg når jeg fikk høre det. At de trodde han kom til å dø. Uff, for en ekkel følelse. Husker fortsatt den panikken jeg konstant hadde de dagene før vi visste om han ville overleve.

 

Akkurat nå har vi fått et lite tilbakeslag på fremgangen, for han har fått en infeksjon som har slått han ut litt. Han er på isolat akkurat nå, for det han har er smittsomt. Stakkar lille min, har kasta opp i flere dager. Han orker ikke å sitte, og har mye vondt. For et par uker siden ville han ut på lekerommet hele tiden, men nå vil han bare ligge i senga stort sett. Men det kommer seg vell etterhvert tenker jeg.

 

Ellers har vi blitt henvist til sunnaas, så det blir spennende. Håper bare at han blir frisk nok til at de kan sette på den benlappen snart. Så får vi se om han trenger shunt (en ledning som går under huden fra hjernen og ned til magen for å drenere spinalveske). Han har jo dren nå, og shunt er på en måte et permanent dren (selv om han kanskje ikke trenger den permanent). For akkurat nå har han et dren som sitter i ryggraden og drenerer ut spinalveske for å regulere trykket i hjernen. Dette er fordi hjernen hans ikke klarer å kvitte seg med det selv. Men det håper vi at snart går i orden :)

 

Det var det meste som foregår :) Veldig mye å tenke på for oss. Jeg synes ikke akkurat dette blir noe lettere. Vi er lei og slitne av sykehus. Vil bare hjem. Jeg og Knut har bytta på å dra hjem å være med lillemor den siste tiden. Er veldig deilig å være litt hjemme også. Samtidig som det virkelig føles ut som at noe mangler når jeg er hjemme. Det er ikke det samme uten Daniel. Får bare håpe at det ikke er så alt for lenge til han kan bli med hjem :)

 

Takk til alle som hjelper oss gjennom denne tiden, og alle som støtter oss <3

Les mer i arkivet » Oktober 2013 » September 2013 » August 2013






★ legg meg til som venn
22 år gammel mor til to herlige unger. For kontakt: unnisolheimandersson@hotmail.com



hits